trendioz
Hvilken mikrofon skal jeg velge til studio og direkte sending?
BloggLyd og miksing

Hvilken mikrofon skal jeg velge til studio og direkte sending?

Det vanligste spørsmålet vi får om lyd: hvilken mikrofon passer til hva? Her får du svar fra kurset, fra studioet til scenen, med råd du kan prøve selv.

Henrik Solberg5 min lesetid

Spørsmålet som kommer først

Nesten hver kullstart begynner med det samme: hvilken mikrofon skal jeg kjøpe, eller hvilken skal jeg bruke? Jeg har svart på det mange ganger, og svaret er sjelden et modellnavn. Det er et spørsmål tilbake: hva skal mikrofonen gjøre, hvor står den, og hvem snakker i den? På kurset øver vi på mikrofonvalg som en del av lydmodulen.

Du hører forskjellen selv i stedet for å lese deg til den. Vi setter to ulike typer foran samme stemme, i samme rom, og sammenligner. Etter en halvtime har de fleste en klar mening om hva som låter naturlig og hva som låter tynt eller grumsete. Denne teksten er den lengre versjonen av svaret jeg gir i pausen, med de fire tingene jeg ber deg tenke gjennom før du velger.

Dynamisk eller kondensator

Den første avgjørelsen er mellom to grunntyper. En dynamisk mikrofon er robust, tåler høyt lydtrykk og plukker opp lite av romlyden rundt. Den passer godt på scene, ved trommer og der flere lydkilder står tett. En kondensatormikrofon er mer følsom og gir flere detaljer, noe som er flott i et godt behandlet studio, men som også gir deg trafikkstøy, ventilasjon og skrapende stoler.

I et nyhetsstudio ser du ofte begge. Programlederen kan ha en liten mikrofon festet i klærne, mens gjester får en som henger over bordet. Valget handler om hvor mye av rommet du vil ha med. Har du et rom med dårlig akustikk, er en dynamisk mikrofon tett på munnen ofte tryggere enn en dyr kondensator som tar med seg hele rommet.

  • Dynamisk: robust, lite romlyd, god til scene og høyt lydnivå
  • Kondensator: detaljert, følsom, best i rolige og behandlede rom
  • Er du usikker i et vanlig rom, start med dynamisk

Hvor mikrofonen står betyr like mye

Mange bruker penger på mikrofonen og ingenting på plasseringen. Avstanden til munnen endrer lyden mer enn de fleste modellforskjeller. Står mikrofonen langt unna, blir stemmen tynn og rommet kommer inn. Står den helt inntil, får du bassforsterkning og smatting. En håndbredde eller to er et godt sted å begynne, og så justerer du etter gehør.

Vinkelen teller også. Peker mikrofonen rett mot munnen, tar den imot plosiver, altså de harde p- og b-lydene. Vri den litt til siden eller sett på en pop-filter, så roer det seg. På kurset lar vi deg gjøre feilene med vilje først, slik at du kjenner dem igjen når de dukker opp midt i en sending og du har få sekunder på å rette opp.

Kabel, forsterker og nivå

En god mikrofon hjelper lite hvis signalet svekkes på veien. Bruk balanserte kabler med XLR-kontakter, hold dem unna strømkabler og rull dem ut i stedet for å la dem ligge i knuter. Dårlige kabler gir knitring og brum, og det er ofte det første vi feilsøker når en student sier at lyden er rar. Så kommer nivået.

På miksebordet stiller du inn forsterkningen, ofte kalt gain, slik at stemmen treffer et sunt nivå uten å klippe. Stå aldri og skru fadere opp for å kompensere for lav gain. Sett gain riktig først, la den som skal snakke prøve med vanlig stemme, og hold fadere rundt midtstilling. Det gir deg rom til å justere videre under direktesending.

  • Bruk balanserte XLR-kabler og skill dem fra strømkabler
  • Sett gain mens personen snakker med vanlig stemme
  • La toppene ligge godt under klipping

Et par vanlige feil i begynnelsen

Den mest vanlige feilen er å glemme å lytte på hodetelefoner. Høyttalere i et rom forteller deg lite om hva mikrofonen faktisk fanger. Ta på hodetelefoner, hør etter sus, brum og romklang, og spør deg selv om du ville orket å høre på dette i en time. Den andre feilen er å bytte mikrofon for å løse et problem som egentlig er rommet.

Harde vegger, glassflater og tomme hyller gir gjenklang. Teppe, gardiner og en bokhylle med bøker gjør mer enn en dyrere mikrofon. Den tredje er å la noen andre stille inn lyden uten at du forstår hvorfor. Vi vil at du skal kunne forklare hvert valg, ikke bare gjenta det.

Slik øver du før du kjøper

Før du bruker penger, ta opp samme setning med det du allerede har: telefon, hodetelefonmikrofon, hva som helst. Spill den av og noter hva som plager deg. Er det rommet, avstanden eller selve stemmen i mikrofonen? Da vet du hva du skal løse, og du slipper å kjøpe på magefølelse.

Vil du høre flere typer ved siden av hverandre, er det nettopp dette vi gjør i lydmodulen, med utstyr du kan teste uten å eie det. Vi starter fra null, så du trenger ikke forkunnskaper. Møt opp med nysgjerrige ører, så tar vi resten sammen ved miksebordet, med Marte Vik og meg som veiledere gjennom hele øvelsen.

Det finnes ikke én riktig mikrofon, men det finnes en riktig mikrofon for ditt rom, din stemme og din sending. Velg type etter hvor mye av rommet du vil ha med, plasser den med omtanke, få nivået riktig og lytt på hodetelefoner. Gjør du de fire tingene, låter selv enkelt utstyr bedre enn mange tror. Resten er øvelse, og den får du i lydmodulen.

Les også

  1. Da Jonas lærte å høre hva mikrofonen faktisk hører

    Jonas kom til kurset for å rigge lys, men ble stående ved miksebordet. En kort fortelling om hvordan lyd og miksing endret måten han lyttet på i studio.

  2. Bak kulissene: slik går en direktesending fra manus til sending

    Ingrid Haugland tar deg gjennom en live-produksjon slik den faktisk foregår i kontrollrommet, fra kjøreplan og prøve til bildemiks og avslutning av sendingen.

Skrevet av

Henrik Solberg

Hovedinstruktør, produksjon

Har jobbet med studioproduksjon i over femten år og underviser i arbeidsflyt og regi av direktesendinger.

Send oss en melding

Skriv til oss: [email protected]